Kan domenet være en av de mest verdifulle eiendelene i konkursboet?

Jeg snakker om domenenavnet.

Når man leser om konkurser i norske medier, dukker ofte den samme formuleringen opp: «Det er begrenset med midler i boet.»

Kanskje finnes det et varelager, noen maskiner eller litt penger på konto. Men hva med domenet virksomheten har brukt i mange år?

Et etablert domene kan ha betydelige verdier, særlig dersom virksomheten har opparbeidet seg god synlighet i Google. Samtidig er dette verdier som ikke nødvendigvis er synlige i et tradisjonelt regnskap eller en oversikt over eiendelene i konkursboet.

Det er selvfølgelig ikke rimelig å forvente at advokater og bostyrere skal være SEO-eksperter. Det samme gjelder mange som kjøper eiendeler fra konkursbo.

Men når et domenenavn potensielt kan representere store økonomiske verdier, mener jeg det bør være naturlig å undersøke dette før eiendelene selges.

For i siste instans kan det være kreditorene som taper på at verdien aldri blir oppdaget.

Vi kjøpte et domene for 60 000 kroner. Åtte måneder senere solgte vi det for over én million

Jeg har selv vært involvert i flere kjøp av domener fra konkursbo.

Det mest ekstreme tilfellet var da vi kjøpte et domene fra et større konkursbo for 60 000 kroner. Åtte måneder senere solgte vi det samme domenet videre for over én million kroner.

Dette er selvfølgelig et ekstremt eksempel, og de aller fleste domener er ikke verdt slike summer.

Men det illustrerer et interessant poeng: Hadde konkursboet gjort en grundigere vurdering av domenets potensial før salget, kunne det kanskje oppnådd en vesentlig høyere pris.

Det betyr ikke nødvendigvis at bostyrer gjorde noe feil. Det kan være mange grunner til at et domene oppnår en høyere pris på et senere tidspunkt, blant annet hvilke kjøpere man kommer i kontakt med, og hvordan markedet utvikler seg.

Likevel mener jeg historien viser hvorfor det kan være fornuftig å undersøke domenets digitale verdi før det selges.

Hvor mange domener blir egentlig solgt fra norske konkursbo uten at den digitale verdien er vurdert?

Verken bostyrer eller kjøper kjenner nødvendigvis verdien

Det interessante er at det ikke nødvendigvis bare er bostyrer som overser verdien av et domene. Mange som kjøper eiendeler fra konkursbo, er heller ikke klar over at domenet kan ha en betydelig SEO-verdi.

Kjøpere av konkursbo er ofte opptatt av de mest håndfaste verdiene, som varelager, inventar og utstyr. Målet kan være å kjøpe eiendeler rimelig og selge dem videre med fortjeneste. Et domenenavn blir gjerne bare en liten del av den samlede handelen.

Dermed kan man havne i en situasjon der verken selger eller kjøper er klar over at domenet potensielt kan være en av de mest verdifulle eiendelene i boet.

Og det er her jeg mener dette blir spesielt interessant for kreditorene.

Når et selskap går konkurs, er det gjerne leverandører, banker, ansatte og andre kreditorer som sitter igjen med ubetalte krav. Hvor mye som kan dekkes, avhenger blant annet av hvilke verdier som finnes i boet, hva eiendelene blir solgt for, og hvilke krav som har prioritet.

Hvis et domene selges for 10 000 kroner, men kunne vært solgt for 150 000 kroner etter en grundigere vurdering, er det potensielt 140 000 kroner mindre inn i konkursboet.

Det er penger som ellers kunne bidratt til å dekke kostnader og krav i boet, og i enkelte tilfeller gitt bedre dekning til kreditorene.

Derfor mener jeg at vurdering av domeneverdier ikke bare er interessant for dem som kjøper og selger domener. Det kan også være relevant for selve bobehandlingen og for kreditorene som venter på dekning.

Et praktisk eksempel: Nettbutikken som går konkurs

La oss ta et tenkt eksempel.

Nettbutikk X har drevet virksomhet i åtte år, men går konkurs etter en periode med sviktende lønnsomhet.

Selskapet skylder kreditorene 800 000 kroner.

Når lokalavisen intervjuer bostyrer, kommer det frem at selskapet har et varelager og 20 000 kroner på konto. Det er begrensede midler til dekning av kreditorenes krav.

Bostyrer finner en kjøper som betaler 200 000 kroner for varelageret, domenet og øvrige relevante eiendeler.

På papiret kan dette virke som en fornuftig handel.

Men det er én ting som ikke har blitt undersøkt.

Nettbutikken har gjennom åtte år opparbeidet seg sterke plasseringer i Google. Den rangerer på førsteplass for flere kommersielt attraktive søkeord og har fått lenker fra relevante nettsteder.

Disse plasseringene har kanskje generert tusenvis av besøkende hver måned, uten at virksomheten har betalt for hvert klikk.

For en konkurrent kan dette representere en svært interessant mulighet.

Å bygge tilsvarende synlighet fra bunnen av kan kreve betydelige investeringer i innhold, SEO og markedsføring.

Likevel har domenet blitt solgt som en liten del av en større pakke, uten en separat vurdering av den digitale verdien.

Og det er nettopp her muligheten ligger.

Hva er det egentlig som gjør et domene verdifullt?

Det er lett å tenke at verdien av et domene først og fremst handler om navnet.

Et kort, generisk domenenavn kan naturligvis være verdifullt i seg selv. Men for etablerte virksomheter kan den historiske synligheten i søkemotorer være minst like interessant.

Her er noen av faktorene jeg ville undersøkt:

• Organisk trafikk: Hvor mange besøkende kommer fra Google, og hvor kommersielt attraktive er søkene?
• Rangeringer: Har nettstedet gode plasseringer på søkeord som konkurrenter bruker store summer på å bli synlige for?
• Lenkeprofil: Har domenet opparbeidet seg relevante og sterke lenker fra andre nettsteder?
• Historikk: Hvor lenge har domenet vært aktivt, og hvordan har det blitt brukt?
• Bransje: Opererer virksomheten i en bransje der én ny kunde kan være verdt mye penger?
• Domenenavnet: Har navnet en selvstendig kommersiell verdi, uavhengig av SEO?

Det er viktig å understreke at historiske Google-rangeringer ikke automatisk følger med til en ny virksomhet. Verdien avhenger blant annet av hva kjøperen skal bruke domenet til, om relevant innhold videreføres, og hvordan Google vurderer nettstedet etter overtakelsen.

Men nettopp derfor er det viktig med en faglig vurdering.

Tre spørsmål bostyrere bør stille før et domene selges

Man trenger ikke gjennomføre en omfattende SEO-analyse av hvert eneste domene i et konkursbo.

Ofte holder det med noen enkle spørsmål for å avdekke om det kan være verdt å undersøke nærmere.

1. Har virksomheten vært aktiv i mer enn to år?

Et nettsted som har eksistert over tid, kan ha opparbeidet seg verdifull synlighet, relevant innhold og lenker fra andre nettsteder.

Alder alene gir ikke et domene verdi, men lang driftshistorikk kan være en indikasjon på at det finnes noe å undersøke.

2. Har virksomheten hatt en omsetning på over to millioner kroner?

En virksomhet med en viss omsetning kan ha investert betydelige ressurser i nettsiden sin, enten gjennom SEO, innholdsproduksjon eller annen markedsføring.

Omsetning er ingen garanti for at domenet er verdifullt, men det kan være en nyttig indikator.

3. Har virksomheten operert i en konkurranseutsatt bransje?

Dette er kanskje det mest interessante spørsmålet.

I bransjer der selskaper betaler mye for trafikk fra Google, kan etablerte organiske plasseringer ha stor kommersiell betydning.

Hvis svaret er ja på ett eller flere av disse spørsmålene, ville jeg vurdert å få domenet undersøkt før det selges.

En verdivurdering trenger verken være tidkrevende eller kostbar

Jeg har stor forståelse for at tid og ressurser er begrenset i de fleste konkursbo. Bostyrere må prioritere arbeidet ut fra hvilke verdier som realistisk kan realiseres, og det er naturligvis ikke hensiktsmessig å bruke store summer på å undersøke eiendeler som kanskje har liten verdi.

Men akkurat når det gjelder domener, er terskelen for å gjøre en innledende vurdering ganske lav.

Med riktige verktøy og nødvendig kompetanse kan man som regel i løpet av et par timer få en god indikasjon på om et domene har en SEO-verdi som bør undersøkes nærmere.

Man kan blant annet kartlegge historisk synlighet i Google, estimert organisk trafikk, lenkeprofil og hvilke kommersielle søkeord domenet har rangert på.

Dette er selvfølgelig ikke det samme som en fullstendig verdivurdering eller en garanti for hva domenet kan selges for. Men det er ofte tilstrekkelig til å avgjøre om det er verdt å bruke mer tid på domenet.

Og det er nettopp dette jeg mener er interessant sett fra et konkursbos perspektiv.

Når en relativt liten investering i tid og ressurser kan avdekke verdier på titusener eller hundretusener av kroner, bør det være verdt å gjøre en innledende sjekk før domenet selges.

Hvordan finner man ut hva domenet er verdt?

Heldigvis trenger ikke en første vurdering å være spesielt komplisert.

Verktøy som Ahrefs og Semrush kan gi indikasjoner på domenets organiske synlighet, lenkeprofil og historiske trafikkutvikling.

Man kan også bruke AI-verktøy til å samle offentlig tilgjengelig informasjon og gjøre innledende undersøkelser.

Men det er viktig å skille mellom estimert trafikk og faktisk trafikk. SEO-verktøy gir anslag, ikke fasitsvar.

Har man tilgang til Google Search Console eller Google Analytics, kan dette gi et langt bedre grunnlag for å vurdere historiske resultater.

En grundigere vurdering bør også se på hvem som kan være aktuelle kjøpere, og hvilken verdi domenet kan ha for disse.

Det er tross alt forskjell på hva et domene teoretisk kan være verdt, og hva noen faktisk er villige til å betale for det.

Tid er en viktig faktor ved salg av domener fra konkursbo

En faktor som ofte blir undervurdert, er tiden som går fra virksomheten opphører til domenet får en ny eier.

Hvis et nettsted har god synlighet i Google, kan denne synligheten gradvis forsvinne dersom nettsiden blir utilgjengelig.

Google vil etter hvert oppdage at sidene ikke lenger fungerer, og tidligere rangeringer kan gå tapt.

Det betyr ikke at et domene mister all verdi etter noen uker uten en fungerende nettside. Men risikoen øker jo lenger nettstedet er utilgjengelig, spesielt hvis viktige sider forsvinner fra Googles indeks.

Derfor anbefaler jeg som hovedregel at man forsøker å bevare nettstedets tekniske tilgjengelighet og relevante innhold mens man vurderer et salg, så langt dette er praktisk og juridisk mulig.

Et domene som fortsatt har dokumenterbar organisk trafikk, vil ofte være lettere å presentere for potensielle kjøpere enn et domene der man kun kan vise til historiske resultater.

Hvordan finner man kjøpere til et domene fra et konkursbo?

Det første man må gjøre, er å forstå hva man faktisk selger.

Et domene med et attraktivt navn kan være interessant for én type kjøper, mens et domene med sterke organiske plasseringer kan være langt mer interessant for en annen.

La oss si at en konkursrammet nettbutikk har vært blant de mest synlige aktørene i Google innenfor en bestemt produktkategori.

Da kan det være naturlig å undersøke om konkurrenter, leverandører eller andre etablerte aktører i bransjen kan ha interesse av domenet.

For en relevant kjøper kan et etablert domene gi muligheter som det ellers ville tatt lang tid og betydelige ressurser å bygge opp.

Men kjøperen må også forstå begrensningene. Man kan ikke uten videre overta et domenes tidligere Google-trafikk og forvente at den fortsetter uendret.

Derfor handler et godt salg om å dokumentere hva domenet faktisk har av verdi, identifisere relevante kjøpere og forklare hvilket potensial som finnes.

I noen tilfeller kan det være mer lønnsomt å selge domenet separat enn å inkludere det i en samlet pakke med varelager og andre eiendeler.

Det er også viktig å avklare hvilke rettigheter som faktisk inngår i salget. Domenenavnet, nettstedets innhold, varemerker og kundedata er ikke nødvendigvis eiendeler som fritt kan overdras samlet.

Kan norske konkursbo gå glipp av betydelige verdier?

Jeg tror svaret er ja.

Ikke fordi bostyrere gjør en dårlig jobb, men fordi digitale eiendeler krever en annen type kompetanse enn tradisjonelle eiendeler.

En maskin, en bil eller et varelager er relativt håndgripelige verdier. Et domenes verdi kan derimot være vanskelig å oppdage uten de riktige verktøyene og erfaringen.

Og når man ser hvor store beløp bedrifter investerer i SEO og digital synlighet, er det egentlig ganske logisk at etablerte domener også kan representere betydelige verdier.

Det interessante er at verdiene kan være ukjente for både bostyrer, kjøper og kreditorene.

Dermed risikerer man at eiendeler selges uten at noen har undersøkt hva de faktisk kan være verdt.

Mitt poeng er enkelt:

Før et domene fra et konkursbo selges for noen få tusenlapper, bør noen undersøke om det kan være verdt vesentlig mer.

Det trenger ikke være en omfattende eller kostbar prosess. Med riktig kompetanse kan man ofte få en god indikasjon på domenets potensial i løpet av et par timer.

Hvis vurderingen viser at domenet ikke har noen særlig verdi, har man fått det avklart uten å bruke unødvendige ressurser.

Men hvis vurderingen avdekker et domene som kan selges for 100 000 kroner i stedet for 10 000 kroner, kan det ha direkte betydning for hvor mye penger som blir tilgjengelig for kreditorene.

For til syvende og sist handler dette ikke bare om domenenavn eller SEO.

Det handler om å identifisere og realisere verdiene som faktisk finnes i konkursboet, slik at kreditorene kan få best mulig dekning.